Arles ble grunnlagt av fønikerne på 600-tallet f. Kr. De kalte byen Arlate. Hundre år senere etablerer grekerne en koloni her og gir den navnet Theline.
Det varer ikke lenge før det keltiske folkeslaget Saluvii erobrer byen. De har den i bestittelse fram til 123 f. Kr. Da kommer veteraner fra den femte romerske legionen Ferrata og bosetter seg her. Byen ble deres base. Den ble også favorittbyen til keiser Konstantinden store som bygger et palass ved Rhonen. Han gjør den til provinshovedstad i 306 e. Kr. Byen blomstrer under hans herredømme, og de fleste av de romerske monumentene er fra hans tid.
År 480 faller byen i hendene på muslimer som herjer i østmiddelhavet. De inntar Arles som på den tida hadde en stor havn. Maurerne trekker seg ut på 700-tallet akkurat som de gjorde i sørlige Spania.
På 1000-tallet kommer frankerne nordfra, også vikinger lot seg friste til å dra hit på tokt!
På 1100-tallet er byen igjen en av de mest attraktive byene ved Midelhavet. Det forblir kongedømme fram til 1378 og såkalt 'fri by' fram til 1789.
Vi starta med hovedattraksjonen for mange, selveste amfiteateret. Det ble bygd mellom 50 og 90 e.Kr. .
Her ble det holdt boksekamper og vognløp, og gladitatorkamper og dyrejakter fant sted på slutten av 400-tallet. Arenaen som er oval og fylt med sand over et treplankegulv, er 136 m langt og 109 m bredt. Rundt arenaen er det sitteplasser til opptil 25000 tilskuere. Veggen rundt består av 120 buer i to nivåer støttet opp av doriske og korintiske søyler. I middelalderen var teateret gjort om til en bydel med 212 hus og to kapeller. Dette ble revet i 1825. Siden det har det blitt arrangert oksekamper og leker her.
Det går underjordiske ganger fra arenaen til kryptene under forum.
Forum er torvet i de romeske byene. I oldtiden gikk det på tvers av dagens forum og republikkplassen.
Bare to granittsøyler med korintiske kapiteler er igjen etter det storslåtte byggverket. Under jorda er det rester etter fundamentene til bygningenes på datidens gateplan. Forumet med templer, overbydge ganger, pedagogiske, politiske, økonomiske og administrative lokaler ble bygd på 30-tallet f. Kr. På torvet sto historiefortellerne og opplyste folk om siste nytt.
Forumet hadde tribuner med sitteplasser til 20000 publikumere. Her ble detv også ofret og feiret.
Se http://www.maquettes-historiques.net/page6.html
Under forum finner vi det som kalles kryptene. Det er en u-formet konstruksjon som består av tre doble korridorer med flatt hvelv. De skjærer hverndre i rette vinkler og er adskilt med rader av massive søyler støttet av buer... eller er det omvendt? Mot slutten av det romerske imperiet ble innredet butikker ut mot åpningen av plassen.
Termene er store, offentlige bad der folk kunne kommer for å vaske seg, få massasje, slå av en prat og delta i diskusjoner og debatter.
Badene var delt inn i varme, kalde og tempererte. Blant de varme mot syd var det basseng med varmt vann, caldarium, , det var rom med varme gulv, hypocausten, og det var dampbad, tepidarium. Det er disse som vi kan se rester av. I veggene og gulvene er det kanaler med hull der varm damp seg gjennom. Den varme lufta sirkulerer gjennom ventilasjonsanlegget kalt tubuli (hule fliser) og hypocautus (stabler av murstein). Her var det også en gymnastikksal, palaestra.
I apsis, det store halvsirkelformede rommet med tilsvarende hvelva tak, består veggene vekselende rader av små, tilskjærte kalkblokker og murstein. Rommet er opplyst gjennom tre høye rundbuede vinduer.
Termene ble bygd på 300-tallet i tilknytning til Konstantins palass.
St. Trophime katedralen
Ifølge legenden, var Trofimos av Arles den første biskopen i Arles rundt 250.
Kirken er romersk-katolsk, og ble bygd mellom 1000 og 1400 da det gotiske koret ble lagt til det romanske kirkeskipet.
Den ble bygd på tuftene av en basilika oppkalt etter St. Stephen, fra 400-tallet og revet på 800-tallet .
Han var den første kristne martyren.
Fredrik Barbarossa ble kronet til konge av Arles her i 1178, og 4. juni i 1365 ble keiser Karl IV kronet til konge av Arles i St. Trophime
Klosteret:
I nord og øst gallerier av klosteret er 12. århundre romansk, mens sør og vest gallerier er sent 14. århundre gotiske
Les mer:
http://www.sacred-destinations.com/france/arles-st-trophime
Den romanske portalen ved inngangen til katedralen er rikt utskåret og skildrer scener av Dommedag i
henhold til Johannes og Matteus' evangeliet. Kristus sitter majestetisk i timpanum med en mandorla rundt seg og med symbolene av evangelistene: engel Matteus, løven Markus, oksen Lukas, og ørnen Johannes. Apostlene sitter under ham. Til venstre for portalen er det en prosesjon av de utvalgte kristne som kommer til himmelen, mens til høyre syndere som blir kastet i helvete.
Utsmykningen av portalen inneholder også et mangfold av bibelske scener, Bebudelsen, Jesu dåp, Tilbedelsen, vismennene før Herodes, massakren av Innocents og gjeterne med sine flokker.
På lavere nivå, adskilt av pillasters og søyler av mørk stein, er det statuer av helgener koblet med historien til Arles, fra venstre, St. Bartholomeus St. Jakob the store, St. Trofimos, St. Johannes evangelisten, og St. Peter, og på høyre, St. Filip, St. Jakob den Rettferdige, St. Simon, St. Andreas, og St. Paulus.
Det romerske teateret skiller seg fra det greske med at det er bygget fritt og ikke mot en skråning i landskapet. Teateret i Arles ble bygget på slutten av 10-tallet f. kr. under keiser Augustus herredømme. Det har plass til 10.000 tilskuere på de vifteformede tribunene som består av 33 rader med benker. Teatreret var omkransa av tre rekker med arkader. På scenen er kun to av marmorsøylene bevart. Mange av skulpturene og utsmykkingen er å plassert i det arkeologiske museet. Her var det store maskiner som kunne trekke opp sceneteppet ved teaterets slutt. Under forestillingen lå det gjemt under scenekanten.
Orkesteret, den sirkelrunde plassen, er har en diameter på 102 m, hadde opprinnelig dyrt marmorgulv.
I middelalderen brukte de mange av steinene til å bygge bymuren med.
+(Dutch+Baroque+painter,+1630-1693)++Flower+Still+Life+1669.jpg)
